Effektive Mikroorganismer
EM-TEKNOLOGI
Sitat av professor Higa:
«Vi må rette blikket mot verdenen av mikroorganismer, disse ørsmå levevesener. Deres nærvær og virksomhet bevarer livet vårt»
Sammensetning av
Effektive Mikroorganismer ( EM*1)
EM*1 er et produkt som ble utviklet av prof. dr. Teruo Higa ved Tyukyus universitetet i Japan.
EM*1 består av forskjellige mikroorganismer: 5 grupper, 10 geni (slekter) og 80 species.
Grupper:
Melkesyrebakterier
Fotosyntese bakterier
Gjærsopper
Actinomyceter
Mugg (ikke patologiske)
Geni (slekter)
Streptomyces albus albus
Rhodopseudomonas sphaeroides
Lactobacillus plantarum
Propibacterium freudenreichii
Streptococcus lactus
Streptococcus faecalis
Aspergillus oryzae
Mucor hiemalis
Saccaromyces cerivisiae
Candida utilis
Virkningen av EM*1 — Effektive Mikroorganismer
EM-teknologien består av to virkningsprinsipper:
I: Det dominante prinsippet
II: Fermenteringsprinsippet
I: Det dominante prinsippet
I naturen finnes i alminnelighet 3 grupper mikroorganismer som arbeider etter det dominante prinsipp på følgende vis
> nedbrytende (mikroorganismer som fremmer skadelige nedbrytningsprosser)
> nøytrale mikroorganismer
> oppbyggende (mikroorganismer som bevirker oppbyggende stoffskifteprosser)
De nøytrale mikroorganismer er den største gruppen og disse følger alltid den dominante og ledende gruppen, den gruppen som det finnes mest av i et miljø (enten nedbrytende eller oppbyggende).
Så snart de nedbrytende mikroorganismer er i flertall i et miljø, følger de nøytrale denne prosess. Det oppstår et skadelig miljø hvor sykdommer utvikles.
Så snart de oppbyggende har overtaket, følger de nøytrale på samme vis og det oppstår et miljø hvor oppbyggende mikroorganismer hersker.
Hvilken gruppe av mikroorganismer som har overtaket er avhengig av miljøet som de lever i.
I dagens landbruk skaper vi et miljø hvor mikroorganismer med nedbrytende virkning har overtaket på grunn av overdreven bruk av dårlig gylle, mineralgjødsel og kjemiske midler. Med dette skaper vi igjen et miljø, hvor sykdommer utvikler seg og vedvarer.
II: Fermenteringsprinsippet
Mikrobiologiske prosessser finner sted overalt.
Avfallsstoffer spaltes opp og omdannes til nyttige stoffer. Disse prosesser skjer bare under bestemte forutsetninger avhengig av hvilke mikroorganismer som dominerer, hvilke næringsstoffer som er tilstede, temperatur osv.
Oppbygging og nedbryting er avhengig av dette. Det produseres bestemte stoffer, andre (energier) går tapt og det produseres forskjellige næringsverdier. For jorda og plantene er det avgjørende hvilken prosess det er som finner sted.
Vi skiller mellom oksiderende omdanningsprosess (aerob) og fermenterende omdannings- prosess (anaerob - gjæring). Ved den fermenterende omdanningen skiller vi i tillegg mellom nyttig fermentering (modning) eller skadelig fermentering (forråtnelse). Det er viktig å forstå at mange av disse prosessene skjer samtidig:
Oksidering (aerob)
Oksidering er prosessen hvor bestemte mikroorganismer aerobt spalter opp organiske molekyler.
Under denne prosess oppstår mye CO2 og varme. Under denne prosess tapes mye energi.
Fermentering (anaerob)
Skadelig fermentering = forråtnelse
Forråtnelse er en prosess, hvor bestemte mikroorganismer spalter opp proteiner anaerobt, hvor det oppstår illeluktende og ikke komplett oppspaltede stoffskifteprodukter, som er oftest skadelig for planter og dyr (ammoniakk, merkaptaner = tioler, hydrogensulfider, metan). Deretter omdannes disse produkter til andre skadelige stoffer og relativt uoppløselige, uorganiske stoffer. Men dersom det er tilstede fotosyntese-bakterier , kan disse bruke de under anaerobe betingelser produserte forråtnelsesproduktene til å produsere verdifulle stoffer — forråtnelsesprosessen omdannes til en modningsprosess.
Nyttig fermentering = modning
Nyttig fermentering = modning er en anaerob prosess, hvor bestemte mikroorganismer spalter opp molekyler, som deretter som enkle uorganiske stoffer kan opptas direkte av plantene. Samtidig produseres ved hjelp av mikroorganismer stoffskifteprodukter som for eksempel antibiotika, hormoner, vitaminer, enzymer, antioksidanter osv. som lett kan tas opp av plantene.
Disse produkter påvirker planteveksten og øker motstandskraften i jorda, i planten og dyrene og undertrykker på denne måten sykdommer. Antioksidantene sørger for at det skjer mindre oksidasjon og derfor påvirkes fermenteringsprosessen positivt. Denne fermenteringen frigjør bare lite energi. Dette betyr at det blir mer energi tilgjengelig for planten og at det tapes mindre energi.
Denne modningsprosess skjer f. eks. også ved produksjon av “Sauerkraut” (gjæret kål). Den ferske hvitkålen har mindre næringsverdi enn det fermenterte “Sauerkraut”.
Facit (Konklusjon) av EM-teknologien:
EM-teknologien påvirker den mikrobielle prosess slik at de oppbyggende mikroorganismene dominerer. Med dette skapes et miljø hvor mikroorganismer ved hjelp av fermentering inngriper på en positiv måte i plantevekst, kvalitet og fruktbarhet i jorda. Den fermenterende omdanningen stimuleres og forråtnelse unngås mest mulig, som resulterer i mindre tap av energi. I jord hvor de oppbyggende mikroorganismene dominerer, garanteres en god vekst idet sykdommer undertrykkes og produkter med en bedre kvalitet produseres.
Anvendelse av EM*1 — Effektive Mikroorganismer
EM*1 gir forskjellige anvendelsesmuligheter i landbruk - hagebruk:
> tilføye EM*1 til gylle
> sprøyte EM*1 til jordforbedring, grønnarealer
> spraye EM*1 i gyllekanalene / tilføre EM til gylletank
> spraye EM*1 i fjøset
> produsere EM*1-Bokashi (Bokashi = fermentert organisk materiale)
> produsere EM*1-fermentert urte-ekstrakt (EM*FUE) og
EM*1-fermentert plante-ekstrakt (EM*FPE)
Bokashi
Bokashi er et ord som kommer fra Japan. Det betyr fermentert organisk materiale.
EM*1-Bokashi produseres av en blanding av organiske materialer som blandes med EM*1. Deretter pakkes dette materiale lufttett og kan nå fermentere. I denne prosess produseres mange (nyttige) metabolisme-produkter av mikroorganismene. Alle organiske materialer kan brukes til denne fermenteringen.
På samme vis som “Sauerkraut” (gjæret kål) har større «næringsverdi» enn fersk kål, har Bokashi større «næringsverdi» pga. forøkning av vitaminer og enzymer i motsetning til ikke fermenterte organiske materialer. Bokashi brukes til jordforbedring.
De viktigste mikroorganismer i EM*1 og deres aktivitet i jorda.
EM*1 inneholder ca. 80 forskjellige mikroorganismer, mange av dem har blitt brukt av mennesker gjennom lange tider. De viktigste er:
1. Fotosyntesebakterier er uvavhengige mikroorganismer som opprettholder seg selv.
Fra sekret fra røtter, organisk materiell og skadelige gasser (vannstoffsulfid) hvor de bruker sollyset og jordvarme som energikilde, bygger de opp nyttige substanser som inneholder aminosyrer, nukleinsyrer, bioaktive substanser og sukkerarter. Alle disse fremmer vekst og utvikling av planter.
Stoffskifteproduktene (metabolitter) absorberes direkte av plantene og virker som substrater som forøker bakterier. På denne måten forøker fotosyntese-bakteriene i jorda antallet av de andre virksomme mikroorganismene.
Slik forøkes f. eksempel VA (= vesicular-arbusculare)-Mycorrhizae i rizom takket være nitrogenbestanddeler (aminosyrer) som oppstår som sekresjonssubstraater av fotosyntesebakterier.
VA-Mycorrhizae forsterker oppløsninsevnen av fosfater i jorda og gjør på denne måten fosfor tilgjengelig for plantene.
VA-Micorrhizae kan eksistere sammen med Azotobakter (= nitrogenfikserende bakterier), og med dette kan de øke fikserevnen av nitrogen hos leguminoser.
2. Melkesyre-bakterier: Melkesyre-bakterier produserer melkesyre av sukkerarter og andre karbohydrater, som produseres av fotosyntesebakterier og gjærsopper. Matvarer og drikker, som joghurt og melkesyre-gjærede grønnsaker har i lang tid blitt produsert ved bruk av melkesyre-bakterier. Melkesyre virker som sterk sterilisator. Melkesyre undertrykker på denne måten skadelige mikroorganismer og fremmer en hurtig nedbryting av organiske materialer.
Dessuten forsterker melkesyre-bakteriene den hurtige nedbrytningen av organiske materialer som f. eks. lignin og cellulose, og de gjærer disse materialiene uten skadelige innflytelser som ville oppstå pga. ukompostert organiske materiale.
Melkesyre-bakterier har evnen til å undertrykke forøkningen av Fusarium. Fusarium er en skadelig mikroorganisme som skaper sykdomsproblemer. Fusarium-forekomst svekker plantene og dette fører til at skadelige nematoder opptrer. Nematodene reduseres etterhvert når melkesyrebakterier undertrykker utbredelse og virksomhet av Fusarium.
3. Gjærsopper: Gjærsopper danner syntese av ikke-mikrobielle til plantevekst nyttige substanser fra aminosyrer og sukkerarter, som avsondres av fotosyntesebakterier, organiske materialer og planterøtter. Bioaktive substanser som produseres av gjærsopper (hormoner og enzymer) aktiviserer celle- og deligen av røtter. Deres avsondringer er nyttige substrater til aktive mikroorganismer (melkesyre-bakterier og aktinomyceter).
4. Aktinomyceter: Aktinomyceter er mikroorganismer som er mellom bakterie og sopp. De produserer substanser av aminosyrer som avsondres fra fotosyntesebakterier og organisike materialer. Disse substansene har antimikrobiske egenskaper og undertrykker skaldelige bakterier og sopp.
Aktinomyceter kan leve sammen med fotosyntesebakterier. På denne måten forbederer begge arter kvaliten av jord, idet die øker den antimikrobielle aktivitet i jorda.
5. Ferment-aktive sopper: Ferment-aktive sopparter som Aspergillus og Penicillium nedbryter organiske materialer hurtig, samtidig oppstår alkohol, ester og antimikrobe-stoffer.
De undertrykker lukter og hindrer at skadelige insekter og utøy opptrer.
Enhver art av de effektive mikroorganismene (fotosyntese-bakterier, melkesyre-bakterier, gjærsopper, aktinomyceter og ferment-aktive sopper) har sin egen viktige funksjon.
Men fotosyntese-bakteriene er det viktigste punkt i EM-aktiviteten.
Fotosyntese-bakteriene understøtter aktiviteten av andre mikroorganismer. Og så bruker de selv substanser som produseres av andre mikroorganismer. Dette fenonom kalles koeksistens og koprosperitet.
Når EM (de effektive mikroorganismene) forøkes som fellesskap, forøkes også de viktige mikkroorganismene som finnes på stedet. På denne måten berikes mikrolivet og de mikrobielle økosystemene i jorda kommer i likevekt. Spesifikke mikroorganismer (særskilt de skadelige) forøker seg ikke. På denne måten undertrykkes sykdommer som finnes i jorda.
Planterøtter avsondrer stoffer (karbohydrater, amino- og organiske syrer og aktive enzymer). De effektive mikroorganismene utnytter disse sekretene til sin vekst. Under denne prosess avsondrer de amino- og nukleinsyhrer som nyttiggjøres av planter, dessuten avsondrer de et mangfold av vitaminer og hormoner. De effektive mikroorganismenene lever i symbiose med plantene (i rotområde) i disse jordene. Plantene trives uallminnelig godt i disse jordene hvor effektive mikrooragnismer dominerer.
